Æ e itj så opptatt av ting egentlig, men nån gang e det akkurat en ting som gir livet ekstra mening.
Her i vår va æ på en av de mange turer, som æ bruke ha gjennom året, på FRETEX og handla. Va egentlig itj på jakt etter nå spesielt, men det e så artig å stekk innom den butikken innimellom, for det kjæm stadig vekk nye varer der. Så der sto æ og ka fekk æ sjå - jo et helt vanlig rødt keramikkkrus!!! For alle andre ja, men ikke for mæ!!
For mæ vakt den koppen en intens heimlengsel te Frøya og savn etter et menneske som har øka verdien på livet mitt med mang, mang hakk, mang gang.
Gudan vet korr mang gang æ ha vorri te den venninna og drokke kaffe av akkurat et sånt krus. Kruset e nån år, så det e itj bare å gå på en vanlig butikk å kjøp det, så æ trudd det kom te å bli bare heim te ho æ fekk nyt kaffe i akkurat et sånt krus.
Men der sto æ altså med "søsterkoppen" og det va bare hærlig. Mang minna strømma på, både gode og mindre gode, men mest av alt vekt det en bevissthet inni mæ: Nån menneska betyr utrolig my for dæ og sjøl om dem e 100 mil unna e dem like nær hjertet ditt kvar en dag.
Kvar gang æ drikk av den koppen og lukke auan kjenne æ ho "Morci" stryk sæ rundt fotan min litt gla for å sjå mæ igjen, ser æ "måsmora" sett på verandakanten og ber om mat, hørre æ latter og leven og sunnmørsdialekt blanda med hjerterom og visdom fra ho Inger.
Det gjør mæ godt og litt mer levende kvar gang.
