29. juni i år va det "Senta" sin tur te å fær.
Ho va i sitt 17. år og vart veldig gammel te en hoinn å vær. Det visstes på ho at ho ha levd et langt, langt liv....
Siste gang æ traff ho va i februar i år. Gjensynsgleden va enorm! Vi ha itj sett kvaranner på nån måneda da. En times tid i "Kuråsdalen" med to gode venner på fire føtter og en på to vart vinterferiens høydepunkt. Vi gikk en kort tur, for regnet hølja ned og etterpå kosa vi oss i biln. Det ant mæ at det kanskje va siste gangen æ trefft ho "Senta", så æ tok nå bilda og fortælt alt nytt som ha skjedd sia sist. Og så mimra vi litt......Og som all anner vennan min, likt ho Oddvar. Ho la fort sin elsk på han, ho som æ. :-)
Æ har mang gode minna om a "Senta" æ. Huske godt da æ kjørt helt opp te Meråker å henta ho. Lang tur med to utålmodige guta i baksætet som gledd sæ te "ny-hoinn" som va avertert i "Adressa" som " aktiv hund, blanding av kelpie og border collie, gis bort" Vi ringt og tinga ho usett. Vi bare vesst at ho skull bli vårres.....
Det va ho altså i nesten 17 år og sjøl om æ itj bodd sammen med ho de siste åran, har vi trefftes titt og oft. Vi har delt sofa, pledd og god mat mang gang vi.
Her e nån bilda som et lite minne om den snille, gamle "berta hennes mor".
Fin dame som vokta gården.
Godt å legg i sola på mårran.
Første møte med Aslan.
Her begynne "dama" å bli gammel og grå.
Ka det e du tigg etter her tru........
To gode venner - "Aslan "og "Senta".
På tur med "Aslan".
Tre gode venner - "Teddy", "Aslan" og "Senta".
"Har du tenkt å klø mæ snart eller"........
"Æ posere så godt æ kainn."
"Æ høre at det kjæm nån! Kæm kan det vær tru?"
Når ho "matmor" garma me mæ likt æ mæ godt.
Fast plass på trappa i mange år.
"Ikke ta bilde når æ klør mæ i øre da!!!"
Det sett ein flott, staut "kar" å vente på dæ, Senta. Bare sjå her:
Det bli å "ligge i grønne enger" sammen med han ska du sjå!
En go klæm og hilsen te "Teddy" som har mista "bestekompisen" sin.
Hørre du har flytta ut av huset du og.
Du e i godt selskap når det gjeld å bo i en stall da!
Håpe du huske ka æ kveskra dæ i øret sist vi trefftes.....
__#__#__#__#__#__#__#__#__#__#__#__#__
Det e my arbeid å ha hoinn, men det gir my glede og.
En har selskap bestandig da og har en trivelig turkamerat.
En har og masse hoinnhår i huset og må derfor ha en god støvsuger og ei god børste - begge må brukes ofte........
Og som det e med alle dyr en har: en må ha tid te å ta sæ av dem skikkelig. En må regn med at nåkka bli eti soinnt og at det bli endel skitåtlabba i huset av og te.
Te gjengjeld......tja.......foruten my kos og garm vet æ i allefall en ting:
EN TRENG ALDRI KAST MAT SOM E TE OVERS I ET HUS MED HUND!
Te "Tara" og "Blanca": Takk for besøket i sommer. Det va så trivelig at dokk kom på høtta at oss. Kanskje "tante" kjæm med ein ny kompis når det lir på........ :-)
